Avlsrådet:
Leder:
Per Engen, Lunnerlinna 74, 2730 Lunner. Tlf.
90101999
E-post:
pe.engen@gmail.com
Medlem: Jonny Brustad, 2090 Hurdal. Tlf. 63 98
79 57
E-post: mmtj@online.no
Medlem: Rune Strøm, Slevigen, 1870 Ørje. Tlf: 90 94 70 57.
E-post: Rune.stroem@siemens.com
Varamedlem : Terje Søgnen, Jerpevegen 19, 3540 Nesbyen. Tlf 99 72 10
01
Vurderer du å ha kull på din Haldenstøvertispe?
Ta kontakt med avlsrådet i god tid, slik at man kan se på ulike
aktuelle kombinasjoner.
Du finner en oversikt over anbefalte
hannhunder her.
Pr 2011 er dette veiledende parringsavgifter og valpepriser
fra avlsrådet:
| Parringsavgift | Valpepris |
| Jaktchampion - 5000 kr Jaktpremiert - 3000 kr Ikke jaktpremiert - 1000 kr Pluss 500 kr levende valp over 4 levende valper. |
Valpepris bør fastsettes ut fra nivå på foreldredyrene. Valpepris: 6000 - 8000 kr. |
Retningslinjer for avl på Haldenstøver:
1. FORMÅL
Retningslinjenes formål er å legge føringer for avlsarbeidet slik at
de beskrevne avlsmål for haldenstøverrasen skal kunne oppfylles i
størst mulig grad.
2. AVLSMÅL
Målet for avl av våre hunder skal være å arbeide for en avlsmessig
forbedring av rasen, der de viktigste egenskaper som vektlegges er
jaktegenskaper, helse, mentalitet og eksteriør. Arvbarhetsanalyser
for de ulike egenskaper er en viktig støtte i arbeidet med å nå
mål-settingen. De egenskapene som omfattes av avlsmålet er i
prioritert rekkefølge :
2.1 Jaktegenskaper
Jaktegenskapene skal utvikles i retning av stor jaktlyst, godt og
hørbart losmål, godt søk og evne til å reise vilt og sikker
sporfølgingsevne.
2.2 Helse
Rasens gode helsemessige status skal søkes opprettholdt. Hundene som
velges ut til å brukes i avl må vurderes nøye med hensyn til
arvelige sykdommer eller defekter, slik at det er størst mulig
sannsynlighet for friske avkom.
2.3 Mentalitet
God mental helse og sterke nerver er et av rasens kjennetegn. Det er
viktig at disse egen-skapene opprettholdes.
2.4 Eksteriør
Rasens standard gir beskrivelse av hva som er minimumskravene når
det gjelder eksteriør. Alle hunder som benyttes i avl må ligge
innenfor denne standarden, unntatt når det gjelder hunder av
krysningblod med avvikende farger.
3. VIRKEMIDLER
3.1 Registrering av hundenes avlsverdi
I avlsarbeidet er det viktig at en benytter metoder som gir størst
mulig sikkerhet for at de avlsmessig beste hundene blir valgt ut.
Med grunnlag i arvbarhetsanalysene kan en skille mellom egenskaper
med høy eller lavere arvbarhet. For egenskaper som har lav
arvbarhet, det vil si at egenskapen målt på avlsdyret sier lite om
resultatet på avkommene, bør en prøve å skaffe tilveie informasjon
om slektningers egenskaper og prestasjoner
For øvrig skal det bygges på resultater fra jaktprøver og
utstillinger ved registrering av et individs avlsverdi. Rapporter
fra rasens kontaktpersoner i de lokale harehundklubber kan også være
nyttige i denne sammenhengen.
3.2 Innavlsproblematikk
Haldenstøveren er en tallmessig liten rase, og har derfor en
begrenset genetisk variasjon. Selv om dette har bedret seg noe
gjennom innkryssing av andre raser, må en allikevel være klar over
de uheldige sidene ved for sterk innavl (hyppigere forekomst av
arvelige sykdommer og defekter, dårligere fruktbarhet m.m.).
I utgangspunktet bør innavlsgraden for en parring ikke overstige
6,25 %. På bakgrunn av at populasjonen er såpass liten, kan det
imidlertid av og til være nødvendig å gå noe høyere i innavlsgrad. I
slike tilfeller må en forsikre seg om at de individene som blir
brukt, ikke er bærere av arvelige sykdommer eller defekter, eller på
annen måte har uheldige egenskaper som kan forsterkes gjennom
parringer der individene er i for nær slekt.
Avkom etter en og samme hannhund bør ikke overstige 25 pst. av
årsproduksjonen av valper. Imidlertid kan det også her være
nødvendig å fravike denne regelen enkelte år, blant annet for å
opprettholde valpeproduksjonen, og dersom hannhunden viser seg å gi
spesielt gode avkom.
3.3 Sykdommer og arvelige defekter
Hunder som benyttes i avl skal være frie for sykdommer og arvelige
defekter. Når det gjelder hofteleddsdysplasi (HD), skal resultatene
fra røntgingen vise status A eller B. Hunder med ukjent HD – status
må ikke benyttes i avl.
Dersom en hund viser seg å ha spesielt verdifulle egenskaper som
avlsrådet ønsker å ta vare på, og som er av stor betydning for
rasen, kan en vurdere å benytte hunder med HD – status C, men da
utelukkende i kombinasjon med hund med HD – status A. Avlsrådet må i
slike tilfeller foreta en nøye vurdering før det gis en anbefaling
på parringen, av blant annet om det er fare for at den aktuelle
kombinasjonen kan gi andre uheldige resultater.
3.4 Utvelgelse av hannhunder til bruk i avl
I utvelgelsen av hannhunder til bruk i avl skal det legges vekt på
følgende (i prioritert rekkefølge) :
1. God helse, funksjonell kroppsbygning og rasetypisk (unntak for
farger på krysningshunder)
2. Vurdering av tidligere avkom
3. Prestasjoner på jaktprøver og resultater fra utstillinger
4. Vurdering av kullsøsken
5. Vurdering av foreldre i rett oppadstigende linje
En liste over de til enhver tid anbefalte hannhunder skal være
tilgjengelig i Haldenstøverklubbens medlemstidsskrift og på klubbens
internettsider.
4. AVLSRÅDET
4.1 Valg
Medlemmene til avlsrådet velges på representantskapsmøtet i Norske
Harehundklubbers Forbund (NHKF). Haldenstøverklubben har
forslagsrett på medlemmer til avlsrådet. Forslag må innsendes
skriftlig til NKHF’s valgkomite innen den tidsfrist NHKF til enhver
tid bestemmer. Funksjonstiden er 3 år.
4.2 Organisering
Avlsrådet skal bestå av 3 faste medlemmer og 1 varamedlem, og er
organisatorisk underlagt styret i NHKF. Rådet konstituerer seg selv
med valg av leder og sekretær.
4.3 Oppgaver
Avlsrådet er suverent med hensyn til de avlsanbefalinger det gir
innenfor haldenstøverrasen. Ved innkryssing av andre raser skal avl
på 1. generasjons krysningshunder være godkjent av avlsrådet dersom
avkommene skal kunne registreres i NKK.
Alt materiale som blir innhentet og eventuelt bearbeidet av
avlsrådets medlemmer til bruk i avlsrådets virksomhet tilhører
avlsrådet.
Sæd fra utvalgte hannhunder som er lagret i NKK’s sædbank kan
utelukkende benyttes etter godkjenning fra avlsrådet.
NHKF skal sørge for at NKK’s database Dogbase skal kunne være
tilgjengelig for avlsrådet.
NHKF overfører årlig et pengebeløp til avlsrådets virksomhet.
Det skal føres protokoll over avlsrådets møter, og resultatene av
avlsrådets virksomhet offentliggjøres i en årlig rapport.
Årsrapporten skal inneholde regnskap over bruken av tildelte midler.
Denne sendes NHKF hvert år innen en nærmere angitt frist.
Avlsrådet skal ha et nært samarbeid med Haldenstøverklubben, og bør
delta på alle møter i regi av denne.
Avlsrådets rapport 2010:
Avlsrådet har bestått av Per Engen (leder), Erling Rønningen, Jonny
Brustad og Knut Johan Hoel.
Avlsrådet har hatt tre møter i løpet av 2010. Disse har vært holdt
sammen med Haldenstøverklubbens møter. Forøvrig har det vært
telefon- og e-postkontakt mellom avlsrådsmedlemmene.
Anbefalte parringer og fødte valper.
Avlsrådet har i 2010 mottatt 5 parringsforespørsler som det
ble gitt anbefaling på. Av disse ble det gjennomført 4 vellykkede
parringer. Dette resulterte i 29 valper, med en fordeling på 15
hanner og 14 tisper.
Disse er:
12854/07 NJCH Chrlie med 11294/03 NJCH Søsla - 2 hanner og 2 tisper
12854/07 NJCH Charlie med 13026/03 Haldis - 3 hanner og 3 tisper
07133/06 NUCH NV-08'10 Nordv-10 Finto med 00719/08 Amy - 4 hanner og
3 tisper
12121/05 Nordv-06 Caro med 07134/06 Tuxie De-Lux - 6 hanner og 4
tisper.
Oversikt over hannhunder anbefalt til avdl, og over sæd til
langtidslagring finner man et annet sted her på hjemmesiden.
Økonomi:
Saldo på avlsrådets konto var ved årets begynnelse på kr 3.653,41.
Tilførte avlsrådsmidler fra NHKF var på kr 141,89. Renter for 2010
er kr 10,74. Saldo ved årets slutt er på kr 5.108,04
Fremtidsutsikter
Ut fra interessen for valper, ser det ut til at haldenstøveren er
inne i en god periode nå. dette har kanskje noe med at vi har vært
flinke i det siste til å vise frem hundene våre, og ikke minst at vi
stiller på jaktprøve.
Fremtidsutsikter
Sakset fra "Haldenstøver'n" mai 2010.
Det meste skulle nå ligge til rette for å produsere valper. Ved at
de positive effektene av innkryssingene som er foretatt nå begynner
å vise seg for fullt, er det ikke vanskelig å finne kombinasjoner av
avlshunder som det kan forventes gode avlsmessige resultater fra.
Dessuten har det ikke vært vanskelig å omsette valper. Det er derfor
frustrerende og uforståelig å oppleve at mange av tispeeierne
tydeligvis ikke forstår det ansvaret som påhviler dem for å sikre
rasens fremtid. Ende mer uforståelig blir dette når etterspørselen
etter tispevalper er vesentlig større enn ette hannvalper.
Nye innkryssingsprosjekter må det ventes med en del år fremover. Vi
må nå benytte det vi har, det er ingen til å lage nye
innkryssingslinjer hvis de vi allerede har går ut på grunn av at de
ikke blir avlet på. Dessuten vil en stå i fare for å endre rasens
eksteriør mer enn ønskelig ved å krysse inn mer nå. Avlsrådet vil
oppfordre hele miljøet rundt haldenstøveren til å gjøre en
ekstra innsats for å sikre rasens overlevelse i fremtiden.

Haldenstøverklubben